Biologiske fakta
Når eggcellen og sædcellen smelter sammen, starter et nytt menneskeliv. Da er den genetiske koden bestemt med hårfarge, øyenfarge, vevstype og blodtype.

I det øyeblikket cellene har smeltet sammen, deler det befruktede egget seg i to nye identiske celler. Cellene fortsetter å dele seg omtrent en gang i døgnet.
Først fire, så åtte, så 16 celler. Celledelingen skyter fart.

Etter 18 dager begynner hjertet å slå. Etter fire uker pumper hjertet blod til lever og hovedpulsåre.

Ola Didrik Saugstad er professor i barnesykdommer og arbeider ved Universitetet i Oslo og er overlege ved Rikshospitalets nyfødtavdeling. I over 30 år har han vært en av hovedtalspersonene for å tillegge mennesket verdi allerede fra befruktningsøyeblikket.
 
“Når skal et foster tillegges personstatus og ha krav på beskyttelse? Nyere forskning støtter mer og mer argumentet om at utviklingen er kontinuerlig og det er ikke mulig å sette noe skarpt skille i den biologiske utviklingen bortsett fra konsepsjonen.” Ola Didrik Saugstad i kronikk i VG 10.01.07.  

Norsk lov
Abortloven i Norge bygger på forestillingen om at fosterets menneskeverd øker med alderen. Før 12. uke har ikke fosteret noe rettsvern i norsk lov. Tidspunktet, 12 uker, er tilfeldig valgt. Det er ingen medisinske eller biologiske hendelser hos fosteret i denne uken som tilsier at fosteret skal få mer verdi etter 12. uke.

Friske fostre får gradvis rettsvern. Etter 12. uke kan abort innvilges hvis fosteret har avvik eller sykdom eller hvis svangerskapet, fødselen eller omsorgen for barnet kan føre til urimelig belastning for kvinnens fysiske eller psykiske helse.

Norsk abortlovgiving bygger på en gradering av menneskelivet.  

Filosofisk perspektiv
Aristoteles (384-322 f.Kr.) mente at kvinnelige fostre ble besjelet 80 dager etter befruktningen. Mens menn ble besjelet 40 dager etter befruktningen.

Filosof Peter Singer (f. 1946-) mener at for å være en person må visse kriterier være oppfylt: Bevisst, klar over seg selv, rasjonell, i stand til å huske og holde seg i live. Med andre ord er ikke abort etisk problematisk. Singers argumentasjon er kontroversiell. Eksempelvis spedbarn vil ikke oppfylle Singers kriterier.

Peter Kreeft er professor i filosofi (USA) og argumenterer mot abort. Han argumenter ikke mot abort på grunn av hva abort er, sier han, men på grunn av hva vi alle vet at abort er.    Les filosof Peter Kreeft sin “eple-teori”.

Fysikkens perspektiv
Fysikeren Stephan Hawking har skrevet om menneskets størrelse i universet. Han peker på at den minste lengde, Plancks lengdeenhet, er en centimeter delt på en million - milliard - milliard - milliard. Mens universets radius svarer til 1 centimeter med 60 nuller etter seg.

Setter vi mennesket inn mellom disse, ser vi at mennesket og dets embryo - etter størrelsen - befinner seg nokså midt mellom Plancks lengdeenhet og universets radius. Etter størrelsen er vi altså plassert i sentrum av skaperverket, både som embryo og som fullt utvokst menneske.     

Interesser i konflikt
Professor Torben Hviid Nielsen presenterte i 2003 det han kaller “det statsliberale dilemmaet”. Interessene for individets selvbestemmelse og samfunnets ønske om mangfold kommer i konflikt:

- Kravet om autonomi - mennesker må selv bestemme
- Vi vil ha et mangfoldig samfunn med plass til alle

Abortloven sier ja til selvbestemt abort frem til 12. uke. På samme tid har bioteknologiloven som formål å fremme et samfunn med plass til alle.

Professor i rettsmedisin Torleiv Ole Rognum har i en årrekke engasjert seg i temaene om abort, bioteknologi og menneskeverd og mener menneskelivet starter og får verdi ved befruktningen.

- Som nestleder i Bioteknologinemnda har jeg kunnet følge utviklingen i det statsliberale dilemmaet, kampen mellom de to trendene, fra orkesterplass. Lovforslaget om ny biolov i 2007 er et stort nederlag for den bevegelsen som ønsker et samfunn med plass til alle. (Torleiv Ole Rognum i boka “Bioteknologi på liv og død”.)

  

   

4. juli, 2007

---